Et av de mest åpenlyse temaene vi kan trekke ut fra historien om Buddha i oppveksten hans, er det sjokkerende møtet med menneskenes daglige liv. Det var åpenlyst for Buddha fordi det var i sterk kontrast til hverdagen han hadde opplevd frem til da, og åpenlyst for oss i dag fordi vi har så god tilgang til å se hvordan andre mennesker lever, og kontrastene mellom forskjellige liv: fattig, rik, energisk, apatisk, utadvendt, innadvendt, glad, trist, og så videre. Men i motsetning til Buddha har de fleste av oss blitt klar over disse kontrastene gradvis, og ikke i det samme sjokkerende møtet med fattigdom og lidelse, som må ha forsterket perspektivet til unge Buddha og drevet ham til å prøve å forstå de store spørsmålene i livet.
Det er ofte dette perspektivet som kan hjelpe oss mest i hverdagen. Ikke i den tradisjonelle “spis opp maten din fordi det finnes sult i verden”-forstanden, men å virkelig ta inn over oss at alle drives av ønsket om å distansere seg fra det som står i veien for lykke, uansett hvem de er. Ville du byttet plass med noen andre, som har andre hindre de må overkomme for å føle seg lykkelige? I buddhismen defineres livene vi lever av det som kalles dukkha, som er alle former for negativitet. Dette er den første hoveddelen av Buddhas lære. Å bruke tid på å analysere nøyaktig hva slags negativitet vi opplever i hverdagen kan kanskje virke som en negativ praksis i seg selv, men med et perspektiv som forteller oss at alle mennesker har disse opplevelsene i livene sine, får man en betryggende følelse av fellesskap. Og aller viktigst – når vi inn til kjernen av problemet, som er lettere ved hjelp av objektiviteten vi forhåpentligvis har oppnådd fra det helhetlige perspektivet, har vi tatt et viktig steg fremover.
Målet med buddhisme – ofte karikert som å gi opp den fysiske verdenen og leve harmonisk i naturen, med lendeklede, dyrevenner, kjedelig mat og endeløs meditasjon – kan virke avstøtende for mange av oss, som i grunnen helst bare vil ha noen flere mentale verktøy til å greie oss gjennom en tøff hverdag på kontoret. Ved å ta små skritt og sette pris på visdommen Buddha har etterlatt oss, trenger ikke buddhisme å bety radikale forandringer. Begynn med Buddhas første lære, finn din dukkha og vent gjerne en stund med å flytte ut i skogen.
