Digitale oppslagsverk vil gjerne klassifisere buddhismen som en religion, men det debatteres heftig i spirituelle kretser om hvorvidt religion er rett bås å sette buddhismen i. For de av oss som liker å komme sammen med andre i grupper for å diskutere dype, spirituelt orienterte emner, har dette lenge vært et varmt tema. Noen vil hevde at buddhismen faktisk burde regnes som en filosofi, eller en felles betegnelse for ulike spirituelle innsikter, snarere enn en religion. Dette blir å leke med semantikk, og plutselig har man begynt å drøfte definisjonen av ord som religion og filosofi, og med det ikke kommet nærmere et svar på spørsmålet om hva buddhismen er og ikke er.
Et av Buddhas poenger er at man ikke skal tro noe bare fordi man hører det, men heller drive ens egen søken. Mange av oss undrer seg titt og ofte over livets store mysterier, og vi får ikke nødvendigvis denne tørsten etter visdom slukket av hverken vestlige religiøse dogmer, eller det som mange mener er dens motpart, den konvensjonelle vitenskapen og dens absolutistiske forklaringer på verden rundt oss. Derfor er det en fin tanke at vi som spirituelle vesener med fri vilje nettopp selv må finne svarene, tenke abstrakt og basere vår tro på vår egen videre tenkning.
Ordet filosofi er gresk og er sammensatt av ordet «filo» som betyr kjærlighet, «sofi» som betyr visdom. Filosofi betyr altså kjærlighet til visdom. Har man et ønske om å søke etter visdom kan man si at man føler en slags kjærlighet til den. Når Buddha så anbefaler om å selv gjøre søken, ser vi hvorfor det er populært å kalle buddhismen en filosofi.
Det er vanskelig å definere hva en religion er, men hvis vi godtar at det involverer fenomener vi ikke kan se med det blotte øyet, er buddhismen kjent for å inneholde flere av dem. Reinkarnasjon og tanken om at sjelen kan fødes på ny i ulike parallelle områder, etter kroppens død, er noe av det en automatisk forbinder med begrepet buddhismen.
Det skal sies at Buddha, som var en åndelig veileder og ikke en guddommelig skikkelse iført kostyme av vevd stoff, selv påpekte at det å praktisere buddhismens tanker, som etikken og moralen, var det som burde stå i sentrum. Det metafysiske var ikke like viktig, selv om det fortsatt er en del av læren.
Uansett pågår debatten: er buddhismen en religion eller en filosofi? Uavhengig av hvor konsise våre definisjoner av disse to begrepene er, rager fortsatt debatten. Kanskje vi burde stoppe opp og stille oss spørsmålet: hvor viktig er egentlig varemerket, definisjonen vi gir den? Det nyttige med buddhismen er utvilsomt utbyttet vi får av dens lære. La oss ikke si at vi vet at det ER hverken det ene eller det andre. Som Sokrates sa: «den som vet at han ingenting vet, er vis.»
